Det kan vel sies at det har vært dårlig med bloggingen de siste ukene, men en liten unnskyldning kommer det! Grunnen er nemlig den at vi har vært i Pokot ei god stund, og der er internettilgangen begrensa. Men nå er vi endelig hjemme i Nairobi igjen, og lever i luksus med dobbel ISDN- linje :)
Perioden i Pokot har vært utrolig, og vi har opplevd enda mer av det som skjuler seg i Afrika! Kan nevne f. eks; gudstjenester under trær, flodhester, gate-evangelisering, fotball, gategutt-arbeid, fjelltur, amøber, hanen Halvard Hanevold mm.
Det å oppsummere disse drøye fem ukene der oppe, er veldig vanskelig å gjøre kort, men jeg vil prøve å dra fram noen av høydepunktene.
Jeg får dra fram ett av de største øyeblikkene, i mine øyne, først. Det var nemlig da vi var på gateevangelisering en plass som het Mutua, ganske i begynnelsen av Pokot-perioden. Da hadde vi rett og slett møte på markedsplassen, og stilte opp med lydanlegg, keyboard og masse attåt, og tok fatt på å preike og synge om Jesus.
I det vi var i gang med å forberede oss til dette, så kom det et par menn syklende på veien som gikk forbi. Begge to hadde minst 15 høns i hvert sitt lille bur som var trykt fast på pakke-bæreren. De stoppa, og virka tydelig interessert i det vi holdt på med. I og med at et par av jentene var litt nølende til å kommunisere med de to da de tok kontakt, endte det med at jeg gikk bort til dem og begynte å snakke. Og slik det ofte er i Afrika, så kom vi fort inn på åndelige ting. Og for å gjøre en passe lang historie litt kortere, så endte det med at den ene av de to bestemte seg for å ta imot Jesus. Han sa at han ville begynne i kirka, kjøpte et ny-testamente av oss og sykla videre. Dette er en av de største tinga jeg har opplevd i hele mitt liv! Praise the Lord!, som de sier her nede!
Vi hadde også en annen ganske spesiell opplevelse. Det skjedde da vi var i Chesta, nærmere bestemt en plass som heter Rorok. Vi skulle ut og ha gate-evangelisering her også, og var ute en dag i forveien for å sjekke forholdene litt, og å avtale litt med de som bestemte i landsbyen.
Da vi kom ut av bilen og gikk litt bortover så vi en hel haug med folk som var "skikkelig afrikanske". De hadde tepper rundt livet, masse smykker, spyd, øredobber. Ja, sånne folk som vi bare før hadde sett på Dokument 2 på tv2. Og da vi stoppa opp midt inne på plassen der så samla folk seg i en stor sirkel rundt oss. En av kenyanerne vi hadde med oss fortalte at disse hadde ikke sett hvite før. En merkelig opplevelse for oss. Og når jeg begynte å bevege meg mot dem, så var det akkurat som da Moses delte Rødehavet. Dette kan kanskje forklares med at mange plasser her, så blir ungene lært opp til at vi hvite spiser små afrikanske barn.
Det er mye å fortelle fra Pokot, men jeg skal spare dere foreløpig! Men EN ting må sies: Verden er ikke stor.... I løpet av tida der oppe møtte jeg tre bekjente.. MIDT I AFRIKA!
Ja ja... Noen bilder på slutten vil fortelle litt mer. Inn til videre!
Kwaheri!
